Skade på halebenet

Det strides nok blant de «lærde» om halebenet har noen viktig funksjon. Noen kirurger vil nok hevde nei, og har kanskje ikke så store problemer med å fjerne hele knokkelen når problemene blir for store. Fra en osteopats ståsted bør man prøve alt annet før knokkelen fjernes. Og hvorfor det? Har halebenet en viktig funksjon? Svaret er ja, det har den.

Kraniosakral osteopati – kraniosakral terapi

I kraniosakralsystemet er halebenet, eller coccyx som halebenet heter på fagspråket, veldig viktig. Linken mellom kraniet (hodeskallen) og sakrum («sakral» hvor coccyx er festet til) er hjernehinnene. De består at 2 lag som sitter på innsiden av hodeskallen og utenpå hjernen, og som fester seg nede i bekkenet på korsbenet og halebenet. Mellom disse hjernehinnene og nervesystemet (hjernen og ryggmargen med alle dens nerver) finnes en cerebrospinalvæske som hjernen og nervesystemet nærmest flyter i. For at kroppen skal funksjonere best mulig er det viktig at disse hinnene glir fritt og uhindret når man bøyer seg fremover, bakover, roterer eller sidebøyer kroppen.

Kan skader mot hode føre til ryggproblemer, og kan fall på halebenet skape problemer i rygg, nakke og/eller hode?

Hvis vi sammenligner hjernehinnene med en strømpebukse som sitter rundt hjernen og nervesystemet ned gjennom hele ryggraden og ned til halebenet, så kan man forstå at skader i nakke og hodet kan føre til restriksjoner som kan forstyrre korsryggen og bekkenet og vice versa. Årsaken ligger i at den nedsatte fleksibiliteten kan føre til drag «drar i strømpebuksen» ovenfra (fra skadeområdet) slik at det blir stramt nedover, og beveligheten kan bli nedsatt lenger nede i ryggen. Den motsatte effekten kan man også få. Faller man og slår halebenet vil knokkelen kunne bøyes for mye innover slik at strømpebuksen blir dratt nedover. Det blir som om man går rundt med «anker» som kan bidra med forsterkning av problemer i korsryggen og oppover mot nakken, ja sågar, kan et låst halebenet i noen tilfeller føre til hodepine og migrene, i andre tilfeller nakkeproblemer, mens i et tredje tilfelle vil det kunne føre til gjentatte forkjølelser eller bihulebetennelser da det blir for trangt fremme ved neseroten når det er for sterke drag i hjernehinnene som kommer fra langt nede i ryggen.
Og hvordan kan denne kjedereaksjonen oppstå? Hjernehinnene har blant annet har et godt feste inn i hodeskallen rett bak neseroten. Blir det for sterke drag i dette området vil lymfe og blodsirkulasjonen fra ansiktet og nese/bihuleregionen kunne bli så vidt hindret i sin funksjon slik at ventilasjonen i luftveiene i ansiktet blir nedsatt, og man kan bli lettere utsatt for angrep for virus og bakterier.

Konklusjonen på sammenhengene i det kraniosakrale systemet mellom oppe (hodet) og nede (korsben og haleben) i den menneskelige kroppen er at det kan være lurt å ta en osteopatisk sjekk dersom man har slått seg kraftig, falt, hatt sykdom med følgetilstander, eller har vært med på et eller annet traume som ved sykkel- og bilulykker bare for å ta noen eksempler. Det er noe av grunnen til at osteopater ofte i sin førstegangskonsultasjon er opptatt av sykdom, skader og traumer man har vært gjennom tidligere i sitt liv da dette kan ha satt slike spor at det ved et senere tidspunkt bidrar til smerter, ubehag og laster.